Øl-bryggjar Ola måtte på bygda for å finne drivhus til humla si: – Her skal det bli jungel

Av Helene Hovden  GD 4/6 2022

I fjor voks drivhuset bokstavleg talt ned av viljug humle. Dei siste åra har bryggeriet tatt eit langt steg i retning av å bli «sjølvberga» på lokale råvarer.

Bryggerieventyret i Lom har heilt sidan starten hatt ein filosofi om at dei så langt det er mogleg skal hente og produsere ingrediensane i ølet lokalt.
Slik blir det ei og anna morosam historie av.
– Eg er nok den einaste i verda som lager hesj av fjellkvann, humrar Ola Gjeilo.
– Det er ei frykteleg plante å drive med. Du flekkjer den nesten som rabarbra og blir aldeles raudflamma på armane. Vikingane hadde den med seg når dei var ute på tokt og brukte den på sår.

Bjørkeskot og krekling
Han er urteansvarleg i Lom bryggeri og den som må ut og hauste av naturens spiskammers. Sjølv om innhaustinga kan verke spennande nok, har Gjeilo full kontroll på kva som blir putta i ølet.

Når trea begynner å få grønskjær om våren er Gjeilo ute og speidar etter bjørkeskot, og når hausten kjem er det bærbøtta som må fram.
I fjor kunne Gjeilo nær sagt plukke krekling i blinde. Slik er det ikkje kvart år.

– Dei var store som pærer
Så er det humle da. Både humle, og malt, har dei opphavleg importert frå små økologiske leverandørar i Tyskland.
I fjor hadde dei eit prøveprosjekt på humle som bokstavleg talt vaks opp gjennom taket.
Bryggeri- gutane fekk vatn på mølla, så i år har dei lånt seg eit stort drivhus på garden Vaagaasar.

Humla som veks her har ei spesiell historie.
– Vi har stelt og hausta av ei gamal humlestamme frå Graffershaugen, barndomsheimen til mor mi i Vårdalen. I fjor sette vi avleggjarar av denne i drivhus og fekk eit svært godt resultat med humlekongler store som pærer. I år har vi planta stiklingar i drivhuset på Vaagaasar, og har stor tru på å auke produksjonen monaleg.

Dei to ølsortane der dei bruker lokal humle i dag, er brygga «berre» på malt frå bygg som Tore Rune Kummen dyrkar i Skjåk.
Også her satsar dei på å auke produksjonen slik at dei på sikt kan bruke lokalt malt som delingrediens i fleire av ølsortane sine.

Lokal identitet
– Ein vesentleg suksessfaktor, kallar kompanjong Olav Grjotheim konseptet om lokal forankring.
– Mykje av tilbakemeldingane går på at vi bruker mykje tid og energi for å få tak i desse spesielle ingrediensane. Det er ikkje mange som gjer det, veit du.
Gjeilo nikkar samd.
– Vi har heile tida vore fast bestemte på at vi skal ha ein så lokal identitet på ølet vårt som mogleg. Det vere seg namn, ingrediensar og logo.

Selde juleøl i august
Dei siste åra har bryggeriet stanga hovudet i taket når det kjem til produksjon. Å vere tomme for øl når augustmånad kjem er nitrist.
– For to år sidan begynte vi å selje juleøl i august. Det var det einaste vi hadde, fortel Gjeilo.
I fjor nådde dei magiske 100.000 liter.
– I år meiner optimisten Grjotheim at vi når 130.000 liter, seier Gjeilo. Sjølv trur han det kanskje blir noko mindre.

Blir tre gonger så stort
Åkkesom, det er trongt om plassen. Enn så lenge.
I vår starta huseigar Håvard Grjotheim grunnarbeidet på det som skal bli den nye bryggerifløya. Dette skal huse eit komplett bryggeri som er tre gonger så stort som det dei har i dag. I tillegg blir det stort kjølelager i kjellaren.
– Vi klarer ikkje å produsere nok øl. Det er så mange kundegrupper vi ikkje har vore borti enda. Det vi gjer nå er å legge til rette slik at vi kan nå ut til eit mykje breiare spekter, seier Grjotheim.
Gjeilo tenkjer enda lengre fram.
– Det blir viktig for oss to nå å bruke tida framover på å utvikle ei bedrift som ikkje er avhengig av vår kunnskap og eigenskapar. Vi skal sjøsetja eit «bryggeriskip» som flyt av seg sjølv.
– Det inneber at fleire må tileigne seg kunnskapen om urter?
– Det gjer det, smiler Gjeilo lurt.

Ytterlegare to nye tankar skal på plass i bryggeriet.

Årets Vinternatt 6,5% vil desverre ikkje bli ferdig for tapping før jul. Vi har bryggja 85 brygg i år. Dette skulle det ikkje gå etter planen med. Ølet har stått til gjæring i fire månader nå, men er altså ikkje klart til tapping.

Etter ei lang reise gjennom Middelhavet og på kryss og tvers mellom forskjellige europeiske hamner, har vi endeleg fått inn på tunet dei to nye gjæringstankane våre. Vi starta opp med 10000 liters kapasitet i 2015/2016, utvida med 4000 liter i 18/19 og får nå ytterlegare 5000 liter å la gjæren jobbe på. Vi vonar dette skal vere med å gjere det mogleg å få fyllt opp att lageret vårt.

Norges største og mest leste matmagasin Mat fra Norge hadde eit flott oppslag i januarutgåva i år om Lom. Med tittelen 48 timer i Lom skriv dei: Det handler om matglede i fjellheimen når vi tar den kulinariske tempen på nasjonalparklandsbyen Lom.  Vi i Lom bryggeri er stolt av å vere ein del av dette. Det er mange ressursar å hente inspirasjon frå.  Sjå heile oppslaget her…

«Alle» vil ha øl fra Lom: – Juli har vært voldsom altså +

Av Einar Almehagen
Publisert: 31. juli 2019, kl. 16:43
Lom Bryggeri klarer ikke å levere nok til øltørste kunder. Nå er de tomme for flere sorter

Egentlig er det en gladnyhet, men medeier Ola Gjeilo er likevel småsvett der han står blant sekker med lokalt korn. Folk får ikke øl. Det er ingen ideell situasjon for et bryggeri.
– Vi har 8.000 nye liter på tank nå som vi skal tappe så fort som mulig. Denne sommeren har vært helt enorm, derfor har vi ikke klart å holde tritt. Vi jobber på spreng, sier han.

Ikke så ekstremt
Lom Bryggeri ble startet i 2016. Eierne Olav Grjotheim og Gjeilo merket stor etterspørsel etter lokalt øl i forbindelse med oppstarten av «Smak i Lom» to år tidligere. Men hvorfor hente øl fra andre steder i Norge når de like godt kunne lage det selv?
– Vi ansatte en tysk brygger som var i bygda – og gikk i gang. Selv hadde jeg drevet litt med hobbybrygging før. Ballen begynte å rulle, forteller Gjeilo.

Responsen var strålende. Kapasiteten ble utvidet, nytt tappeanlegg kom på plass. De to siste årene har de klart å produsere 50.000 liter i året. I år når de kanskje 75.000 liter.
– Hva er hemmeligheten?
– Vi brygger et øl som ikke er så ekstremt – og som en stor del av befolkningen liker. Ja, selv de som sier at de ikke liker øl. Det er et snittøl uten for mye humle. Vi regnet med at lokalt reiseliv og lokale forretninger ville prøve det, men ante ikke at responsen kom til å bli så bra. Det var full oppslutning, sier Gjeilo. Den tyske bryggeren flyttet til Sørlandet, men produsentene i Lom fant en erstatning i Thomas Berg fra Otta. Han har nå fått fullt ansvar for bryggeprosessen. Renhold, temperatur og en møysommelig gjæringsprosess er det viktigste å ha kontroll på. Hvis ikke går det fort galt.
– Det tåler ikke mye slingringsmonn, nei, konstaterer Berg.

Tar lang tid
Bryggeriet har nå 11 sorter på markedet. Alt er lagerøl. Det kanskje også noe av forklaringen på hvorfor de ikke har klart å levere nok i sommer. Lagerøl tar lang tid å lage. Det må godgjøre seg i 6–7 uker før det kan tappes. En ale-sort trenger bare halvparten så lang tid.
– Vi er vel omtrent de eneste av de små bryggeriene som produserer bare lagerøl. Vi når en milepæl nå da; øl basert på malt fra lokalt korn. Vi har 4.000 kg med korn som skal i produksjon nå. Det blir rundt 25.000 liter med øl. Vi er spent på den. Mye av hensikten med dette her er å lage det så lokalt som mulig. Vi bruker lokale urter også. Mjødurt og eine, blant annet. Det nyeste ølet vårt nå, Jo Gjende, smaker det lyng av, sier Gjeilo.
– Blir det penger av dette da?

– Vi er fornøyde. I 2017 gikk vi 920.000 i pluss, men det var mye på grunn av tilskudd fra Innovasjon Norge. I fjor viste tallene 64.000 i pluss.
– Noe mål om å bli virkelig store?
– Nei, det er grenser for hvor mye vi kan produsere. Kinn Bryggeri i Florø er en nestor innen denne type bryggeri – og gjør det veldig bra. Vi følger litt med dem. En kapasitet på 75.000-100.000 liter i året er nok maks for oss, sier han.
Lom Bryggeri leverer til lokalt reiseliv og forretninger – og har utvidet området noe i sommer, mot Rondane og Gålå.
I dalen finnes også tre andre velkjente produsenter; Hubertus på Dovre, Doblougs på Frya og Bryggeri 7null4 AS i Gausdal.