Samarbeidsprosjektet med NIBIO avslutta
Samarbeidsprosjektet med Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) administrert av Skåpå vart avslutta november 2023. Lom bryggeri har heilt frå starten av har vi vore opptekne av å bringe så mykje lokalt som mogleg inn i ølet vårt. Det vere seg namnebruk, historie, dialekt og råvarer. Vi har funne fram til fleire urter og bær med tradisjonar i ølbrygging lokalt og tilsett dette til ølet. Dei tradisjonelle råvarene som bygg og humle har vi også arbeidd mykje med. Etter mykje prøving og feiling fann vi fram til ein kornsort frå Skjåk som vi har malta og brukar i fleire av ølsortane våre. Humlen er eigentleg eit lite typisk vekste i vår del av Europa. Likevel har humlen rike tradisjonar også her til lands. Ei humlestamme som vi har kjelder på har funnest på same staden og i same austvendte vegg i alle fall i 100 år har vi gripe fatt i og tilrettelagt for betre vekst. Vi har kultivert på opprinneleg område og vi har fløtt røter både til andre uteområder og til drivhus. Når vi fekk tilgang til eit større drivhus i Lom som ikkje er i bruk, var det naturleg for oss å søkje bistand for å kunne oppnå eit best mogleg utbytte. Vi har tidlegare innhenta informasjon mellom anna frå tidlegar prosjekt som Nibio har vore involvert i og hatt stor nytte av det. Når vi nå fekk direkte bistand og oppfylgjing frå Mette Goul Thomsen og Nibio har det vore til stor hjelp. Også stor takk til prosjektleiing av Ingvild Johanne Aarhus i Skåppå. Vi brukar nå lokal humle som aromahumle til våre mest lokale ølsortar DØL og SKJAAK. Les heile rapporten her…
Destination: a beer made of birch bark
Mario de Vries har på sin reiseblogg «Ha det mamma» den 14/7 i år lagt inn ein post om vitjinga si i Lom og om BJØRK, eitt av våre spesialøl. Mario skriv om bloggen sin: THE MOST INCOMPLETE AND UNSTRUCTURED TRAVEL BLOG ABOUT NORWAY.BUT IT’S REALLY GOOD
It is, of course, a wholly pointless exercise to debate matters of taste. So, let me refrain from doing so. I cannot help but appreciate that my favorite beer is brewed in a rather new brewery in Lom, a tiny village nestled amidst a convergence of several mountain passes.
The Lomb Brewery hasn’t been around for very long, but you wouldn’t know it. And that probably has something to do with the craftsmanship of the staff, the availability of exceptional ingredients, and the historically steeped location. The name of my preferred beer speaks for itself: Bjørk (birch). A concentrate of birch bark lends the beer a subtly sweet undertone. I must honestly confess that I haven’t yet sampled all of their brews, but that implies I’ll likely derive much enjoyment from them in the future.
If you find yourself in Lom, do make a point to visit the Lomb Brewery at the very least. You can taste their beers, purchase them, and most importantly, feel free to inquire the staff about their products as they take great pleasure in sharing their knowledge.
While you’re in Lom, you might as well drop by the bakery for a cinnamon bun. There’s a chance you’ll have to queue up for a bit. That’s not only because bakeries in this part of Norway are somewhat scarce but also because this particular one is exceptionally good. The optimal experience is during the quieter hours on a weekday. Sometimes, the hordes of tourists can strain the overall logistics there, leading to rather accidic comments on TripAdvisor.
If you’ve had your fill of Lomb’s beers and the comfort of a cozy bed beckons, consider the Fossheim Hotel. The building housing the hotel looks splendid and exudes a delightful aroma of wood. Besides its charm, this hotel also boasts the finest menu in Lom, offering delicately crafted dishes beautifully presented. Might there be any need to cleanse your sinfull mind, have a look at the beautiful Lom stavechurch. It’s ancient and magical! **Getting there: it is most likely you’ll arrive either at Ålesund Airport (AES) or from Oslo Airport (OSL). Either way, public transport really takes forever, so it is most wise to reserve a car in advance. Since Norway has one of the best fast-charging networks in the world, I would advise you to rent an electric car. Better for the environment, cheaper to charge and it gets you everywhere.
Varde investeringslaug medeigar i Lom bryggeri
I oppslag i GD 30/6 blir det gjort kjent at Varde investeringslaug blir medeigar i Lom bryggeri med eit eigarskap på 20%. «Lom bryggeri får drahjelp av Varde Investeringslaug med et millionbeløp for å vokse videre. Det skal gi en mer framtidsrettet drift med økt produksjon og flere arbeidsplasser.» Olav Grjotheim uttalar seg til Gd at dette vil bidra til bedre styring av veksten etter at lokalene er utvidet og produksjonskapasiteten betydelig økt gjennom kjøp av mer utstyr. Varde investeringslaug har som mål å bidra til næringsutvikling og vekst i Gudbrandsdalen. Bak lauget står Sparebank 1 Gudbrandsdal, Sparebank 1 Lom og Skjåk, Skjåk Energi, AS Eidefoss og Gudbrandsdal Energi Holding.
For ikkje abonnentar tek vi oss friheita til å attgje innhaldet her. Journalist for innslaget er Asmund Hanslien.
Investerer millioner i mer øl: Øker produksjonen og ansetter flere
Lom bryggeri får drahjelp av Varde Investeringslaug med et millionbeløp for å vokse videre. Det skal gi en mer framtidsrettet drift med økt produksjon og flere arbeidsplasser.
Det lokale investeringsfondet går inn på eiersiden og tilfører bryggeriet frisk egenkapital. Ifølge Olav Grjotheim i Lom bryggeri, én av de to eierfamiliene, vil det bidra til bedre styring av veksten etter at lokalene er utvidet og produksjonskapasiteten betydelig økt gjennom kjøp av mer utstyr.
– Vi får nå en total kapasitet på rundt 360.000 liter i året. Det er mer enn en seksdobling fra starten i 2016.
– Får inn kvalifisert hjelp
Grjotheim og kompanjong Ola Gjeilo vil bruke den tilførte kapitalen til å optimalisere produksjonen av Lomb-øl, etter å ha investert betydelig i nybygget og utstyr.
– Vi er i en typisk vekstfase der vi ser klare fordeler med å få inn Varde. De tilfører oss viktig kompetanse på mange felt innen drift, økonomi og ikke minst utvikling av den grønne delen av driften. De har eiere som kan energi. Vi, som de fleste andre, har vært bekymret for kostnadsøkningen. Vi har blant annet planer om å investere i et solcelleanlegg.
Flere får jobb
Grjotheim forteller at de foreløpig gjør all brygging i det gamle brygghuset.
– Planen er å ta i bruk det nye i løpet av høsten. Vi har nå to komplette bryggeri, ett med brygghus som det kan brygges 2.500 liter på om gangen og det gamle som vi brygger 1.000 liter.
Veksten skal gi flere jobber ved anlegget i Lia. I dag har bryggeriet 3,5 heltidsansatte, samt flere innleide på deltid i perioder.
– Vi har et klart mål om å bli flere, og det er nødvendig når produksjonen nå økes.
Kjøpte oppbudsbo
Bryggeriet er av få som er igjen etter at de ble etablert flere håndverksbryggerier her i distriktet. Grjotheim sier han føler de har vært heldige, men at de også har gjort mye riktig.
– Vi har klart å bygge opp virksomheten på gode kjøp av solid utstyr. Sist fikk vi tak i et i oppbudsbo fra Oslo. Utstyret har fått plass i nybygget, som har en grunnflate på 190 kvadratmeter. I etasjen under er det et like stort lager.
Han bemerker at bryggeriet på nytt kan være kjerringa mot strømmen når de nå investerer i nedgangstider.
– Vi merker at folk er mer forsiktige. Da er vi helt avhengig av å ha et godt, vanlig øl som folk liker så godt at de kjøper det igjen og igjen. Vi er inne i mange butikker, og flere vil det bli.
Avtalen som ble inngått med med Asko og Norgesgruppen fra mai, var en viktig milepæl for bryggeriet.
– Den gir oss store store muligheter for salg og distribusjon. Tidligere har vi distribuert det meste av ølet selv. Nå blir det mer effektivt, og ikke minst når vi fram til kunder over hele landet.
Inn på Vinmonopolet
Fra august er ølet fra Lom også i Vinmonopolets utvalg med to typer av sterkøl.
– Vi har fram til nå ikke hatt kapasitet til å brygge øl med høyere alkoholinnhold enn 4,7 prosent, med unntak av juleølet. Nå vil vi kunne tilby noen sorter fast som sterkøl via Vinmonopolet og til servering. Det er noe vi har sett fram til lenge, sier Grjotheim, som mener bryggeriet har mye å gå på ved å nå flere kunder i hotell- og restaurantbransjen.
– Vi har fått et godt samarbeid med andre bryggerier i Innlandet, som Trysil Bryggeri, Små Vesen i Aurdal og Grimaas Bryggeri på Toten. Sammen prøver vi å utnytte det vi er gode på, blant annet å øke salget inn mot hotellkjeder, men også ved å samarbeide om festivaler og ikke minst å dele kunnskap og erfaringer.
Inn med millionbeløp
Hans Vigstad, daglig leder i Varde, selskapet som skal bidra til næringsutvikling og vekst i Gudbrandsdalen, opplyser til GD at de går inn med et millionbeløp og får en eierandel på 20 prosent. Han sier de ser bryggeriet som en spennende bedrift med stort utviklingspotensial.
– Det bygger virksomheten på lokale tradisjoner og råvarer, og skaper aktivitet i lokalsamfunnet rundt seg. De er også fremoverlent på produktutvikling og forskning, sier Vigstad.
Bryggeriet er den tredje bedriften investeringsfondet går inn i. Fra før har de kjøpt seg inn i Lillehammer-bedriften Diger som driver nettauksjon, og Glocal Green som skal etablere Norges første biometanolfabrikk i Øyer.
Lom bryggeri
– Har produksjonslokale på garden Grjotheim i Lia i Lom.
– Produserer øl under merkevaren Lomb, som selges til butikker og restauranter i hele Norge.
– Eies og drives av familiene Gjeilo og Grjotheim.
– Omsatte for 7,4 millioner kroner i 2022 og hadde 498.000 kroner i resultat før skatt.
– Solgte i underkant av 50.000 liter det første hele driftsåret i 2017. De to siste årene har volumet ligget på i underkant av 100 000 liter per. år. Etter utvidelsen er kapasiteten 360.000 liter.
– Varde Investeringslaug går inn på eiersiden og overtar 20 prosent av aksjene.
– Lauget har som mål å bidra til næringsutvikling og vekst i Gudbrandsdalen. Bak står Sparebank 1 Gudbrandsdal, Sparebank 1 Lom og Skjåk, Skjåk Energi, AS Eidefoss og Gudbrandsdal Energi Holding.
Om Lom bryggeri på Dagsrevyen 29/6 2023
Så fekk vi sjølvaste NRK Dagsrevyen på besøk til Lom bryggeri! Utgangspunktet for reportasjen var «Kjerringa mot strømmen»-situasjonen vår med investeringar og utviding kontra dei vanskelege levevilkåra bryggeribransjen har vore gjennom med pandemi, prisauke på råvarer og materiell delvis grunna krigen i Ukraina og nå renteauke og svarakre privatøkonomi og dermed lågare kjøpekraft. Sjå innslag..
Måtte ta eit val
Frå 10.000 til 65.000 liter på sju år: – Vi hadde ikkje nok kapasitet og måtte ta eit val
Det ombygde fjøset i Grjotheim vart rett og slett for lite på grunn av aukande etterspurnad. Nå står eit nytt tilbygg ferdig – og gjæringskapasiteten til Lom bryggeri er auka med heile 45.000 liter.
Tom Erik Solstad 99 45 95 54
Innlegg i Fjuken 14/6 2023
I 2016 var kapasiteten i Lom bryggeri 10.000 liter. To år seinare vart kapasiteten utvida med 5.000 liter. To år etter det att, altså i 2020, vart kapasiteten auka til 21.000 liter.
Måtte utvide
Dei siste tre åra har det vesle bryggeriet i Grjotheim stanga hovudet i taket når det gjeld kapasitet, men nå har dette ordna seg. Nyleg vart nemleg gjæringskapasiteten i Lom bryggeri auka til heile 65.000 liter, takka vere eit tilbygg på 200 kvadratmeter.
– Vi var komne til eit punkt der vi ikkje greidde å koma lenger utan å utvide. Vi hadde ikkje att nok kapasitet og måtte si nei til slutt. Dessutan hadde vi ikkje plass til å bryggje øl med høgare alkoholinnhald til Vinmonopolet og servering. Da måtte vi ta eit val, og da valde vi å satse for fullt og utvide ytterlegare for å vera rusta for framtida. Så får vi berre håpe på at etterspurnaden held fram, seier John Are Grjotheim, som nå har vore fulltidsbryggjar i 2–3 år. Han har vore med på å bygge opp anlegget frå starten av, og har vore involvert i alle delar av produksjonen.
Men det er fleire personar som er involvert i Lom bryggeri: Jo Jordet starta i lære i bryggeriet august 2021 og bryggjer nå på heiltid saman med John Are. Rolv Gjeilo starta i bryggeriet på heiltid ved påskeleite og arbeider med administrasjon, sal, logistikk og elles det meste av arbeidsoppgåver på bryggeriet. Olav Grjotheim tek seg av sal og kundekontakt. I tillegg er han i full sving når det gjeld gris, bryggeributikk- og pub og ølsmakingar. Ola Gjeilo tek seg av vedlikehald av det grafiske i samarbeid med Synne Gjeilo, og er svært delaktig i utviklinga av dei ulike ølsortane. Ola skaffar til veges alt som skal til av lokale ingredienser. Håvard Grjotheim er huseigar og står ansvarleg for bygningsmassen. I tillegg tek han seg av mykje av tappearbeidet i bryggeriet. Han har også vore involvert i mykje av oppbygginga.
Stor etterspurnad
Sidan Lom bryggeri starta opp i 2016, har det gått berre oppover. Produkta til det vesle bryggeriet er svært etterspurde, og sortimentet blir stadig breiare.
John Are fortel at Lom bryggeri både i 2021 og 2022 leverte i underkant av 100.000 liter øl. Nå står eit tilbygg i to høgder ferdig i Grjotheim – eit tilbygg som rett og slett husar eit bryggeri til, og som vil auke kapasiteten med om lag 45.000 liter.
Til saman har Lom bryggeri nå 360 kvadratmeter med produksjonslokale, der nylokalet er 200 kvadratmeter stort. Eit nytt brygghus og ti fermenteringstankar – eller gjæringstankar – som kvar rommar 4.500 liter, er blant det tilbygget inneheld.
– Til saman har vi nå 23 tankar i anlegget vårt, seier John Are Grjotheim.
Det har vore ei lang byggjeperiode i Grjotheim. Når det gjeld montering av dei mange hundre delane i sjølve bryggeriet, har drivarane gjort det aller meste sjølv.
Ei betydeleg investering
– Kor stor investering er dette for Lom bryggeri?
– Denne siste investeringa var vi svært heldige med. Vi kjøpte alt utstyret etter eit oppbod i Oslo, og fekk faktisk eit heilt rått bryggeri til ein rimeleg penge. Vi har også vore heldige å få hjelp av Innovasjon Norge med dette. Det er sjølvsagt likevel ei betydeleg investering, det er vel det eg kan si, smilar John Are Grjotheim, og legg til:
– Vi har heile tida vore bestemte på at investeringane våre ikkje skal gå på bekostning av kvalitet og produkt, og det står vi fortsatt inne for. Den investeringa vi nå har gjort gjer at vi er enda betre rusta for framtid og etterspurnad. Utvidinga gjer også at vi kan eksperimentere ein del meir med ulike typar øl. Dersom alt går etter planen og vi greier å auke salet slik vi har sett for oss, vil kostnadene per liter produsert øl bli tilsvarande redusert.
Lom bryggeri sel produkta sine til butikkar, serveringsstader og hotell rundt om i heile regionen. Bryggeriet har også mange kundar utanfor regionen, og får stadig førespurnader om å levere øl til både festivalar og andre arrangement. Mellom anna har dei laga «Kappleikøl» på bestilling til sommarens Landskappleik i Lom.
Rolv Gjeilo legg til at det nyleg vart sett i gang med distribusjon via Norgesgruppen og ASKO. – Dette er noko vi har vore klar over ei god stund og hatt med som ein del av planlegginga. Vi har i dag 6-7 sortar inne på ASKO, noko som gjer at vi når ut til langt fleire butikkar med ein distribusjon som er mykje enklare enn når vi sjølve må stå for utkøyringa. Vi har dessutan nå på plass alt det formelle for å kunne få ut dei to sortane vi har laga sterkøl av til Vinmonopolet sine butikkar. Det er også noko vi ser veldig fram til, avsluttar Gjeilo.
-Her skal det bli jungel. Oppslag GD 4/6 2022
Øl-bryggjar Ola måtte på bygda for å finne drivhus til humla si: – Her skal det bli jungel
I fjor voks drivhuset bokstavleg talt ned av viljug humle. Dei siste åra har bryggeriet tatt eit langt steg i retning av å bli «sjølvberga» på lokale råvarer.
Bryggerieventyret i Lom har heilt sidan starten hatt ein filosofi om at dei så langt det er mogleg skal hente og produsere ingrediensane i ølet lokalt.
Slik blir det ei og anna morosam historie av.
– Eg er nok den einaste i verda som lager hesj av fjellkvann, humrar Ola Gjeilo.
– Det er ei frykteleg plante å drive med. Du flekkjer den nesten som rabarbra og blir aldeles raudflamma på armane. Vikingane hadde den med seg når dei var ute på tokt og brukte den på sår.
Bjørkeskot og krekling
Han er urteansvarleg i Lom bryggeri og den som må ut og hauste av naturens spiskammers. Sjølv om innhaustinga kan verke spennande nok, har Gjeilo full kontroll på kva som blir putta i ølet.
Når trea begynner å få grønskjær om våren er Gjeilo ute og speidar etter bjørkeskot, og når hausten kjem er det bærbøtta som må fram.
I fjor kunne Gjeilo nær sagt plukke krekling i blinde. Slik er det ikkje kvart år.
– Dei var store som pærer
Så er det humle da. Både humle, og malt, har dei opphavleg importert frå små økologiske leverandørar i Tyskland.
I fjor hadde dei eit prøveprosjekt på humle som bokstavleg talt vaks opp gjennom taket.
Bryggeri- gutane fekk vatn på mølla, så i år har dei lånt seg eit stort drivhus på garden Vaagaasar.
Humla som veks her har ei spesiell historie.
– Vi har stelt og hausta av ei gamal humlestamme frå Graffershaugen, barndomsheimen til mor mi i Vårdalen. I fjor sette vi avleggjarar av denne i drivhus og fekk eit svært godt resultat med humlekongler store som pærer. I år har vi planta stiklingar i drivhuset på Vaagaasar, og har stor tru på å auke produksjonen monaleg.
Dei to ølsortane der dei bruker lokal humle i dag, er brygga «berre» på malt frå bygg som Tore Rune Kummen dyrkar i Skjåk.
Også her satsar dei på å auke produksjonen slik at dei på sikt kan bruke lokalt malt som delingrediens i fleire av ølsortane sine.
Lokal identitet
– Ein vesentleg suksessfaktor, kallar kompanjong Olav Grjotheim konseptet om lokal forankring.
– Mykje av tilbakemeldingane går på at vi bruker mykje tid og energi for å få tak i desse spesielle ingrediensane. Det er ikkje mange som gjer det, veit du.
Gjeilo nikkar samd.
– Vi har heile tida vore fast bestemte på at vi skal ha ein så lokal identitet på ølet vårt som mogleg. Det vere seg namn, ingrediensar og logo.
Selde juleøl i august
Dei siste åra har bryggeriet stanga hovudet i taket når det kjem til produksjon. Å vere tomme for øl når augustmånad kjem er nitrist.
– For to år sidan begynte vi å selje juleøl i august. Det var det einaste vi hadde, fortel Gjeilo.
I fjor nådde dei magiske 100.000 liter.
– I år meiner optimisten Grjotheim at vi når 130.000 liter, seier Gjeilo. Sjølv trur han det kanskje blir noko mindre.
Blir tre gonger så stort
Åkkesom, det er trongt om plassen. Enn så lenge.
I vår starta huseigar Håvard Grjotheim grunnarbeidet på det som skal bli den nye bryggerifløya. Dette skal huse eit komplett bryggeri som er tre gonger så stort som det dei har i dag. I tillegg blir det stort kjølelager i kjellaren.
– Vi klarer ikkje å produsere nok øl. Det er så mange kundegrupper vi ikkje har vore borti enda. Det vi gjer nå er å legge til rette slik at vi kan nå ut til eit mykje breiare spekter, seier Grjotheim.
Gjeilo tenkjer enda lengre fram.
– Det blir viktig for oss to nå å bruke tida framover på å utvikle ei bedrift som ikkje er avhengig av vår kunnskap og eigenskapar. Vi skal sjøsetja eit «bryggeriskip» som flyt av seg sjølv.
– Det inneber at fleire må tileigne seg kunnskapen om urter?
– Det gjer det, smiler Gjeilo lurt.
Oppslag i GD 17/1 22
Av Helene Hovden 17.01.22
SJÅ OPPSLAG I GD
Dei har aldri produsert så mykje som dei gjorde i fjor. Likevel greier dei ikkje å lage nok øl til folket. Det håpar dei det blir slutt på nå. – Det er motiverande når problema går på den kanten, seier medeigar i Lom bryggeri, Ola Gjeilo. 2021 skreiv seg inn i historiebøkene som det beste året i bryggeriets historie. 2021 vart også året da bryggeriet voks seg ut av lokala.
– Produserer for lite øl
Eit komplett anlegg, tre gonger så stort som det dei har i dag, ligg på lagring. Målet er at det skal takast i bruk i løpet av 2022. – I fleire år har vi ikkje greidd å produsere nok øl. Det er gjæringskapasiteten vår som har vore for knapp. Fortvila veit du, seier Gjeilo. Det til trass for at dei nesten har dobla kapasiteten frå starten i 2016. Likevel slit dei med å levere det marknaden spør etter. Spesielt om sommaren er dei på hælane. Der trivst dei ikkje. Aller helst vil dei vere fremst i skoa, Gjeilo og kompanjong Olav Grjotheim.
Køyrde det til Lom
Da dei på haustkanten i fjor fekk nyss om eit bryggeri i Oslo som skulle selja relativt nytt utstyr, slo dei til. Men, dei fekk seg ei lita overrasking da dei såg kor stort det var. – Det er om lag tre gonger så stort som det vi har i dag. Med på lastebilane til Lom vart eit brygghus på om lag 2.500 liter og 10 gjæringstankar. For å få plass til det nye anlegget må det byggjast på. Det ombygde fjøset og låven i Grjotheim har vorte for lite. – Det er planer om eit påbygg på 200 kvadratmeter. Da får vi plass til komplette anlegg som kan køyrast kvar for seg, seier Gjeilo. Det er Håvard Grjotheim som eig bygningsmassa og Lom bryggeri leiger lokala. Slik skal det også vere i framtida.
Stor kapasitet
I dag bryggjar dei om lag 1.000 liter om gongen og har ein lagringskapasitet på 19.000 liter. Når det nye anlegget står klart vil dei kunne bryggje mellom 2.500 og 3.000 liter, i tillegg til det gamle. Samla gjæringskapasitet blir da på om lag 60.000 liter. Gjeilo fortel at dei har eit mål om å kunne setja anlegget i drift iløpet av 2022. – Eg er spent. Vi ser ikkje for oss full drift av nyanlegget umiddelbart. For å kunne handtere dette må vi også byggje ein heilt ny organisasjon som er tilpassa dette nivået.
– Må halde att
I dag har bedrifta fem tilsette, dei fleste i deltid. Gjeilo utelukker ikkje at satsinga vil føre til at dei treng fleire i arbeid, men det er slik dei vil ta etter kvart. Nå er det fullt fokus på å produsere alt dei kan i eksisterande lokale. Dei har alt begynt å tenkje på sommaren. – Vi er uroa for at det skal bli for knapt i år og. Hittil i januar har vi bryggja 7.000 liter. Vi ser mange marknader som vi ikkje har vore borti enda, nettopp fordi vi må halde att. Samstundes får vi mange fine tilbakemeldingar. Det er nesten rørande kor mykje positivt ein høyrer. Det gjev oss ein veldig drivkraft.
Lom bryggeri utvidar
Ytterlegare to nye tankar skal på plass i bryggeriet.
I 2015/16 vart det installert ti tankar, kvar på 1.000 liter. I 2019 kom det på plass to tankar til, kvar på 2.000 liter. Dette synte seg å heller ikkje vera nok.
Den eine av dei nye tankane har Lom bryggeri allereie reist opp, men den største må det til meir arbeid med. Det må setjast opp eit stort stillas og det blir brukt taljer frå taket til å reise opp tankane. I tillegg må delar av tappeanlegget demonterast.
– Det er små marginar, men vi har trua på at det skal bli plass til til den siste tanken òg, seier Håvard Grjotheim.
Den siste tanken vil romme 3.000 liter øl og har ei vekt på rundt eit tonn, inkludert ramma tanken er sendt til Lom på. For å få tankane opp i sjølve bryggeriet, har dei hatt hjelp av Håvard Kveum i Reidar Andersbakken AS med hjullastar.
Ola Gjeilo konkluderer med at produksjonskapasiteten i bryggeriet nærast er dobla sidan starten i 2016. – Vi stangar hovudet i taket når det gjeld kapasiteten. Frå å ha levert om lag 50.000 liter øl dei tre førre åra, vart det eit hopp til om lag 75.000 liter i 2020. Utfordringa vår ligg i å kunne opparbeide oss nok øl på lager inn mot sommarsesongane. Dette vi gjer nå, vonar vi skal vera det som skal til for at vi skal greie å produsere nok øl. Oppe i sjølve bryggeriet er det ikkje plass til fleire tankar nå, seier Gjeilo, som fortel at dei samla kostnadene på denne siste investeringa ligg på om lag 375.000 kroner.
Ikkje sterkøl til jul
Årets Vinternatt 6,5% vil desverre ikkje bli ferdig for tapping før jul. Vi har bryggja 85 brygg i år. Dette skulle det ikkje gå etter planen med. Ølet har stått til gjæring i fire månader nå, men er altså ikkje klart til tapping.